Lenge mellom oppdateringene

Og lengre skal det bli.

Den beryktede Hverdagen har vendt tilbake.

Pappapermen er over og Farsan er tilbake på omsorgssentret sitt. Det er venfloner og katetere og tidspress og ressursknapphet og noen av de fineste folkene i verden. Ikke på langt nær så fint som å være Fars på heltid, men i bunn og grunn ganske allright. (Og nesten alltid meningsfullt!)

Pjokk er begynt hos verdens kuleste dagpappa. Der tilbringer han dagene sammen med en liten jente som ler og smiler masse, og to sjarmerende Dachser. Han kan stå når han ikke skjønner at det er det han gjør, lage noe som muligens er sauelyd, si “teititt”, “bababa” og “mamama”, lage skumlestemme og strengfjes, og har energi nok til å berge oss fra kraftkrisen. Alle vassdragsvernere kan bare parkere lenkene.

Så sånn er det. Vi skal lære oss å gå, vi skal finpusse spise selv-trikset, vi skal stikke gamle damer med nåler, se til å ferdigstille manuset vårt, leke mye med verdens beste Mams og innimellom må vi sove og spise. Det sier seg selv at det ikke blir mye tid til bloggings.

Kæm é far din blir imidlertid liggende på sitt vante sted i saiberspeisen. Forsett gjerne å droppe innom for å kverulere/disse/rose. Blir det tid og lyst kommer det en og annen oppdatering også. ‘Til then: live long and prosper! Og, som alltid ved festlige eller høytidelige anledninger i Farsan/Sherwes del av saiberspeis: KORSBÄRSPOJKEN! Take it away, kid!