Som man nok har sett, så har det blitt lenge mellom oppdateringene her på bruket. Det skyldes at kosmos har vært en smule i ulage, og sendt destruktive kaoskrefter i retning Farsan, Morsan og Pjokk. Mer presist og mindre pretensiøst og esoterisk; vi har hatt brann i krypinnet vårt. Ingen av oss kom til skade og vi har det egentlig ganske bra. (Særlig nå, ettersom vi er på besøk hos storetanten og gemalen, og skjemmes bort med juleøl og rødvinspølse og storsøskenbarn og i det hele tatt.)
Imidlertid blir det jo en del å ordne opp i, så Farsan tar seg skikkelig lang ferie, men selvfølgelig ikke uten å ønske god jul på skikkelig vis! Grevinnen og hovmesteren, sølvguttene, og selvfølgelig; Sherwes juleklassiker.. Det er kanskje ikke høykvalitetskultur, men det blir bare ikke jul uten! Så vær så god:
Vi nærmer oss en høytid som, i følge hardnakkede kirkelige kilder, er en feiring av godt nytt fra guds eget land- intet mindre. Det kan vel være delte meninger om den saken, men fakta er i hvertfall at jula er en herlig høytid! Gaver, god mat, avdempet sentimentalitet, massevis av spennende mytologi og massevis av herlig, kitchy pynt - hva mer kan man ønske seg? Man må være eksepsjonelt sur og kjip, det vil si man må være direkte Steinar Lem, for ikke å elske disse greiene her, spør du meg. (Nei da, Steinar! God jul til deg og!) Jesus eller ikke Jesus - se det er slett ikke spørsmålet. Om du feirer Kristusmesse, Himmelkongens komme, Hanukkah, Kwanza, Yule, vintersolverv eller det flygende spaghettimonstrets høytid - her er tiden for å være glad!
I den anledning. Fra alle av meg til alle av dere: Her kommer en slags julehistorie - også denne om godt (ikke helt) nytt fra Israel. Sjelden kost på venstreradikaleres sider, må vite. Vi skal altså til selveste kvitserkland. Hjemlandet til det gamle vann-til-vin trikset, tre store verdensreligioner, Kibbutzene, alle boikottede appelsiner og på sett og vis hjemlandet til det fantastiske uttrykket “Oy Vey”. Og ikke minst; hjemlandet til den smått geniale biologen Amotz Zahavi.
Lure Amotz har gjennom studier av blant annet fugler oppdaget noe som kanskje kan vise seg å være opphavet til kreativitet, generøsitet og godhet. Han har funnet intet mindre enn den evolusjonære drivkraften bak evolusjonsteoretisk sett latterlige, men menneskelig sett fascinerende og vakre ting - slik som påfuglhannens hale og menneskets store hjerne. Denne evolusjonsteoriens hellige gral, har fått det smått paradoksale navnet “Handicap-prinsippet”.
Hva er greia? Vel, det finnes to former for evolusjon; naturlig utvalg og seksuell seleksjon. Den første typen har en tendens til å selektere for kostnadseffektivitet, strømlinjeforming og generell nyttemaksimering. Den andre typen derimot, har ikke det, for å si det pent. Seksuell seleksjon baserer seg på at vesener driver kur for å skaffe seg en make. Her er det altså ikke Naturen Selv, men vi som sitter med kontrollspakene. I den seksuelle seleksjon er det hva kvinner/menn/påfuglhunner tiltrekkes av som styrer hvem som får pare seg og slik hvilke gener som bringes videre. Nå dette er store ting å frette!
Den seksuelle seleksjon er mest Darwins påhitt. Hva består så genialiteten til vår mann Amotz i? Vel, Zahavi har påvist at i den seksuelle seleksjon er det de som klarer å vise at de er istand til noe ekstraordinært som vinner. For å låne et bilde fra tidligere omtalte Nørretranders; naturlig utvalg fungerer etter prinsippet “hopp over gjerdet der det er lavest.” Seksuell seleksjon fungerer etter prinsippet “hopp over gjerdet der det er høyest”. Påfuglhannens hale som eksempel; Den har ingen funksjon - annen enn den å tiltrekke seg påfuglhunner. Den er i veien, den er kostbar for organismen - den er, kort sagt, et handicap - i alt annet enn i spillet om å få lov til å føre genene sine videre. Altså; seksuell seleksjon har skapt noe praktfullt og unyttig - noe naturlig utvalg trolig ikke ville ha gjort.
See what I’m getting at folks? Altruisme, kunst, Black Metall, verdensfrelse, blogging, sosialantropologi, trygdesystemer - alt det spektakulære og fantastiske som Homo Sapiens foretar seg er ikke resultat av noe merkelig eller unaturlig - tvert imot! Generøsitet og kreativitet er naturlig for oss, fordi vi har selektert hverandre utifra at slikt er bra. Luregjengen oss da!
Med dette gledens budskap, med frihetsbudskapet Umak gir make*, vil jeg få lov til å ønske alle sammen en riktig, riktig god jul! Tusen takk for året som har gått til dere alle, og måtte det nye året stå i generøsiteten, gavenes og godhetens tegn!
*Jada. Bøffa det også fra Tor. Nei, forresten.. FIKK det av Tor. Gave!
