Du veit det er noe alvorlig gæli når mydigheter/statlige organisasjoner/lignende blir fryktelig opptatt av å fortelle deg hvor bra du har det, og hvor utrolig fett landet du bor i er.. og atpåtil prøver å gjøre det “ungdommelig”. Grøss!
Advarsel: klipp nr. 2 bør ikke ses av folk med epilepsi eller migrene.
Farsans avdøde alter ego Sherwe anonserte for en god stund siden at han hadde tenkt å slutte å diskutere matvaresikkerhet og landbrukspolitikk med folk. For godt. Nå lurer Farsan på om han har lyst til å begynne igjen. Det er stigende matpriser i hele verden. Verdens kornlagre er å sitt laveste siden 1973. EU har sluttet å betale bønder for å brakklegge jord.
Matjord er en knapphetsressurs. En landbrukspolitikk som ikke tar sikte på å holde i hevd det som måtte finnes av matjord er så uansvarlig at det knapt finnes ord for det. Dersom denne innsikten igjen skulle sige inn i hodene til politikere og debatanter, så kunne det bli vits i å diskuterer landbrukspolitikk igjen. Inn til da da kommer jeg til å lene meg tilbake og skjære tenner, mens verden går sakte til helvete.
Rare ting østlendinger sier:
- grævt
- foppall
- flapprø
- mævver
- pævse
- lappskævs
Og bare så dere vet det; vokalskifte i til æ forekommer langt sjeldnere i nordnorsk og trøndersk enn dere tror! Det finnes ingen som drar ut for å “fæske”, og ingen edru nordlendinger ville finne på å kalle et kvinnelig kjønnsorgan for “ei fætta”.
Farsan er de tapte og de vanvittige sakers mann. Sånn egentlig. Langt inni meg brenner små flammer for nynorsk som einaste riksmål, selvstyre for Trøndelag (og frigjøring av de hærtatte østtrønderske områdene), forent Irland, Republikken Norden, fullt selvstyre for Katalonia og Euskadi og et par andre nokså aparte ting. Mange av disse sakene vet jeg inderlig godt at er evig tapte. Enkelte av dem vet jeg ikke en gang om jeg faktisk vil se seire. De er finfine politiske dagdrømmer, men kunne fort blitt politiske helveter om noen med makt og evner til det satte seg fore å faktisk gjøre virkelighet av dem.
Verden er imidlertid et merkelig sted. Historien tar stadig forunderlige svinger og omkroker. Slike som selv ikke de skarpeste hoder eller mest iherdige etterretningsorganisasjoner kunne forutsett. Som dette, for eksempel. Hvis noen, si i 1997, hadde spurt meg om Skottland kom til å løsrive seg fra Storbritania, så hadde jeg nok ledd rått av dem. Lenge. Det synes plutselig ikke så usannsynlig lenger. United Kingdom kan fort bli Untied Kingdom. Skulle du ha sett.
(Og James Lovegroves bok “Untied Kingdom” er herved anbefalt.)
Farsan har opptil flere studiepoeng i forebyggende helsearbeid. For å holde disse ferdighetene ved like, har jeg opprettet denne nye spalten. Tanken er at unge fra hele landet skal kunne sende inn spørsmål om det de lurer på vedrørende kropp, helse og lignende, med mer. Farsan garanterer diskresjon, og ærlige, helsefaglig forankrede svar.
Hei Søster Farsan! Jeg er litt lei av å lese om kausativitetsalternerende verb, og har mye mer lyst til å undersøke kausativkonstruksjoner i bosnisk. Er jeg normal? - Hlisen Løvejomfru 80
Hei jomfruløve. Nei! Du er ikke normal i det hele tatt. Du er syk! SYK! SYK! SYK! Du må sporenstreks ta grep og gjøre noe med disse forferdelige, unaturlige lystene! Jeg foreslår generativ analyse, kalde avrivinger og turer i skog og mark. - Hilsen Søster Farsan
Hei Søster Farsan! Jeg er en gutt på omkring 20 år som tror jeg kanskje er liberalist. Faktisk tror jeg at jeg har vært det ganske lenge. Det er ikke det at jeg ikke ser hvordan kapitalismen utbytter arbeiderklassen her hjemme og holder massene i den tredje verden nede, men jeg liker så godt å gå i slips! I det hele tatt liker jeg å kle meg ordentlig pent, og jeg synes Per Kristian Foss kler seg mye bedre enn Hallgeir Langeland. Jeg føler meg så skitten, søster Farsan! Hva kan jeg gjøre? - Fortvilet 83-modell
Hei modell! Først av alt synes jeg at du skal slutte å føle deg skitten. Det er helt normalt å ville se bra ut. Ingen gutter på din alder vil se ut som Halgeir Langeland. Det betyr ikke at du er liberalist. Kle deg akkurat som du vil, du trenger ikke løpe eierklassens ærend selv om du har på deg dress. Slips synes jeg imidlertid du skal være litt forsiktig med. En dobbel windsor, som er den eneste slipsknuten som ikke ser totalt rompalainen ut, legger ganske mye press på store halspulsåre. Utstrakt bruk av slips har vist seg å ha uheldige konskvenser for blodgjennomstrømingen i hjernen, og kan føre til nedsatt intelligens. Og med nedsatt intelligens øker faren for både liberalisme og seksuelt overførbare sykdommer.
Jepp! Det var det vi hadde tid til denne gangen, kids! Ikke nøl med å sende inn spørsmål til Søster Farsan, og til neste gang: Hold dere på skolen, og ikke kjøp andres arbeidskraft.
Ordene tilhører Black Panther-kjempen Dhoruba bin Wahad. Ihvertfall etter sigende. Legenden vil ha det til at Dhoruba sa dette med ettertrykk, da han besøkte Oslo for mange herrens år siden, som svar på et spørsmål fra en ung, ivrig representant for verdens mest irriterende trotskyistsekt, Internasjonale Sosialister. Replikkvekslingen skal ha vært omtrent slik:
Ung, ivrig trotskyist: “Mr. Wahad! Don’t You think we should try to organize the working class - regardless of race.”
Synlig irritert Dhoruba: “Son! I consider myself a marxist/leninist. But you need to realize that Marx was a racist, and Lenin was a racist. And where I come from, race matters!”
Ifølge legenden altså. Det jeg lurer på er om legenden er sann? Fant dette praktfulle, lille opptrinnet virkelig sted? Er det noen raude ringrevar der ute som kan fortelle meg det? Noen som kanskje til og med VAR DER..?
Du synes du er rå når du lurer deg gjennom politisperringene for å “bråke så ministrene hører oss”? HA! HA! HA! Vel, hvor var du da det virkelig gjaldt? Hvor var du da norsk politikk virkelig var en kamp på liv og død? Hvor var du da dette landet skulle berges fra maktkåte konger på blodtørst kristningstokt? Hæ? Hvor var du?
Nåja, du kan i det minste ta stilling i de viktigste spørsmålene nå. Ta nok en meningsløs test fra SfSSS og finn ut om du er historisk materialist nok til å skille kamerat fra klassefiende, også i 1030.
Christin Clemet, storborgerskapets sjefshåndtlanger, skamroste for litt siden Danmarks mørkeblå regjering i sin faste spalte i morgenbladet. Denne spalten gav undertegnede et betraktelig lengre liv, og tidenes ut-av-nesen-opplevelse.* Det er skitartig at selveste Clemet, for det første så til de grader skraper nesa i grusen for Europas minst liberale regime, for det andre at hun gir den danske regjering æren for at folk i Danmark er lykkelige. Jommen sa jeg liberal!
Latteren har imidlertid satt seg litt fast i halsen. Det er skummelt dersom norske høyrefolk ser til dette hysterisk småborgerlige regimet for inspirasjon. For det de driver med er delvis nokså uhyggelige saker. Jeg har tidligere merket meg enkelte ungkoservatives høylydte begeistring for knusingen av ungdomshuset “Ungeren.”
Danmark har hatt en mye sterkere alternativbevegelse enn vi har hatt i Norge. Mens ungdomsopprøret i tida omkring og etter 1968 ble nokså hardcore marxistisk i dette kongeriket, var anarkistisk tankegods noe mer fremtredende i det danske. Et av resultatene var Fristaden Christiania, og helt frem til vår tid har Danmark hatt en blomstrende (no pun inteded) alternativbevegelse. Statsminister Fogh Rasmussen har erklært dem krig. “Nu skal der være sludt på at sidte i rundkrets,” skal tøffingen ha sagt. Ting skal normaliseres. Og det så harhendt, brutalt og ydmykende som mulig.
Jeg kan styre min begeistring for mye disse anarkistene, alternativistene, “de autonome” eller hva de nå måtte kalle seg, gjør og mener. Jeg har tidligere øst ut frustrasjon over slike miljøers hang til militans her på bruket. Jeg synes det meste av anarkistisk tankegods er tøvete og kvasivitenskapelig, og jeg får makk av konsensusbesluttninger og flat struktur. Skapunk interesserer mitt hakket, og jeg mener at livet i lengden blir meningsløst uten kjøtt. Men det er nå meg. Og i motsetning til Fogh Rasmussen synes jeg at det er helt i orden at vi ikke alle har de samme preferansene her i verden.
Jeg synes vi streitinger har godt av å bli mint på at vi har et samfunn som ikke passer helt for alle, og jeg synes vi skal sørge for å ha rom for dem som vil gjøre ting anderledes. Det er det som gjør et samfunn liberalt i ordets riktige forstand. Hvis nå folk virkelig vil sitte i “rundkrets” og diskutere hvorvidt husveggene deres skal måles blå, så synes jeg at de skal få lov til det. En storby har godt av et hus og et miljø som eksempelvis Blitz. Det er fett at det finnes pusterom for sure emokids og annerledesister. Slike miljøer samler ofte opp folk som ikke har så mange andre alternativer i verden, de gir muligheter til å få vist seg frem for talentfulle skribenter, musikere og så videre. Nedslitte rønner som befolkes av unge, mistilpassede mennesker og oppføkka ideer produserer mye bra.
Så da til titusenkronersspørmålet: hvorfor i gamperævva skal man bruke tid og krefter på å “normalisere” eksempelvis Christiania? Hvilken skade gjør Ungeren eller Christiania på det Danske samfunnet? Ingen! Deres omtalte hang til militans ødelegger en del for den øvrige danske venstresida, fordi de gjerne blir assosiert med dem, men jeg kan vanskelig forestille meg at Fogh Rasmussen ser på dette som noe minus. Snarere tvert imot.
Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne det store behovet for å dra disse menneskene i dritten. Hva er hensikten med å pusse politiet og hundene deres på dem, ødelegge for dem, rive ned ting de er glad i? Gjør det noen noe godt? Nei. Det er bare latterlig og smålig hevn. Ta den, jævla hippier, liksom. Der har dere for å være så jævla anderledes!
*Kaffe. Ut av begge nesebor. I Store Mengder. Jeg vil ikke snakke om det.
Farsan kommer i tiden fremover til å slippe til Pjokk som gjesteanmelder her på blåggen. Denne gang: Bøker.
SNORRE - fortellinger fra Snorres kongesagaer (Johansen og Kvåle Rue)
Omslaget har fin fylde og konsistens, og etterlater nesten ingen bitter ettersmak. Bildene er store, fargerike og tydelige, og boka er muligens verdt å lese bare for bildenes egen del. Det må imidlertid bemerkes att formatet er alt annet enn hendig, og at det er vanskelig å få ordentlig gripetak, når man skal ta en skikelig bit av omslaget. Med litt dårlig timing risikerer man rett og slett å få munnen full av bokens sider, og bare så man er advart: disse smaker verre en Nestlés fruktpuré.
Terninkast 3
Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans (Holzwart og Erlbruch)
Her snakker vi bok! Lite, håndterlig format. Tykke, smakfulle sider med akkurat passe tyggemotstand. Nydelige, morsomme bilder. Boken er lett, men solid, noe som gjør den til det ideelle “daske-farsan-i-skallen-redskap”. Forøvrig: Vær nennsom med valg av oppleser! Dersom man ikke gjør stemmene riktig (Farsan..) så taper underholdningsverdien seg betraktelig.
Terningkast 5
Marx for Begynnere (Rius)
Trass noen påfallende lettvintheter; dette er en god og morsom innføring i marxisme. Bildene er svart/hvitt, noe som er svært gunstig for den yngre leser. Vi litt eldre setter pris på litt farger, men la gå. Dette er bra saker. Liten og nett og tåler, tross at den er paperback, mye tygging før den går i oppløsning.
Terningkast 4
Det tredje venstre (Marsdal og Wold)
Vi har tidligere touchet paperbackformatets begrensninger. Gutter: neste gang dere lager bok så får dere investere i litt skikkelig papir! Jeg har ikke smakt på Frp-koden enda, men dette.. dette var pjuk, altså! Ellers er boka svak på billedsida, for å si det pent. Både onkel Marsdal og onkel Wold har morsomme ansikter, så hvorfor begrense seg til et meinslig bilde på omslaget? Innholdsmessig er dette for en klassiker å regne, veldig godt grep med “treenigheten”, sterk og god kritikk av nyliberalismen og et tappert forsøk på nytolke individualismens historie, men alvorlig talt: så mye postmoderne teori som disse gutta har lest burde de ha klart å få med seg at form er like viktig som innhold. Alvorlig talt!
Terningkast 2
Eller flere. Noe som i og for seg er greit. Disse kjedelige fyrene kan sikkert ha tusenvis av andre kvaliteter. Men hvorfor skal de morsomme på død og liv drasse dem med seg på prosjektene sine? Smartingen Harald Eia må alltid ha med seg den tungnemme tensinggutten Bård Tufte Johansen på alt han gjør. Blacktalkgeniet Harald Heide Steen brukte årevis på å samarbeide med Rolv “kan ikke fullføre en setning” Wesenlund. Den nærmest usannsynlig begavede Trond Kirkvaag lagde show, på show, på show med Lystad og Mjøen. And the list goes on. Hvorfor!?!
