Skam oss!

13 afhghanere sendt ut i dag. Alt de ba om var å få bli og jobbe. Vi er et smålig lite møkkland.

Ny vending i radiostjerne-saka.

Ein gamal mordsak er no opna igjen, fleire tiår etter at ålmenta trudde ho var endeleg avgjort. Me snakkar her om den sokalla “radiostjerne-saka.” I mange år har ein trudd at videoen var den skuldige. No har ein sokalla “videobloggar” lansera ein ny  og overraskande teori, under overskrifta “Theremin drap radiostjerna”. Over til Youtube:

Hva gjør vi når det står 100 000 arbeidere utenfor stortinget og roper på blod?!?

Dette høyst betimelige spørsmålet ble hvistnok stilt til daværende partisekretær i SV, Erik Solheim, da han gjestet ungsosialistenes landsmøte en gang like etter at den siste dinosauren la på røret. Spørsmålsstilleren var i følge partilegenden en noe yngre og friskere utgave av en av partiets rådgivere i økonomiske spørsmål. (En herre som i dag knapt kan assosieres med hverken arbeidere eller rop om blod, forøvrig.)

Kor som er. Jeg har grunnet en del på dette, som nevnt, betimelige spørsmålet. Hva gjør vi da, folkens? Jeg har kommet frem til at dette kommer an på to ting: for det første hva slags arbeidere det er snakk og for det andre hvem sitt blod de roper på. Noen mulige scenarier, med løsning:

1) 100 000 industriarbeidere står utenfor og roper taktfast på borgerskapets blod.

Dette er et stykke kake. Her er det bare å sende ut en modig maur (en rådgiver - så vi ikke riskerer å få drept noen viktige folk - mobber som roper på blod har det med å gjøre leie feiltagelser..) for å, på høflig vis, forklare demonstrasjonsledelsen at eierne av produksjonsmidlene holder til oppe ved Colosseum på Majorstuen.

2 ) 100 000 industriarbeidere står utenfor og roper taktfast på Høyres stortingsgruppes blod.

Tja. Trenger vi gjøre noe her - bortsett fra å ikke stå i veien?

3) 100 000 industriarbeidere står utenfor og roper taktfast på SVs stortingsgruppes blod.

Auda. Senere en gang må vi ha et seminar og finne ut av hva som har gått galt. (Noen har åpenbart ikke lært Frp-koden sin enda!) For øyeblikket er det vel bare å se å få smugla denne pinglegjengen av pasisfister og lignende ut av stortinget og ut av landet. Dersom vi skulle ha en delegasjon av gjester fra søramerika i landet, finnes det sikkert en og annen eks-geriljasoldat som kan hjelpe til.

4) 100 000 kulturarbeidere står utenfor og roper rytmisk på kulturministerens blod

Gi dem Giske, sier nå jeg. De kommer uansett bare til utsette han for en eller annen performance. Ille nok det altså, men jeg kan ikke si annet enn at jeg unner den mannen litt smerte.

5) 100 000 arbeiderbier står utenfor og summer monotont etter landbruksministerens blod

Eh.. noen i Senterpartiets stortingsgruppe som har erfaring med birøkt? Eller kanskje noen SVere med antroposofbakgrunn som kan kommunisere via biedans? Subsidiært kan vi sette Hallgeir Langeland til å røyke på dem.

6) 100 000 helsearbeidere står utenfor og roper desperat på blod

It’s the dawn of Khutulu. Eller noe sånt. Armageddon, den ytterste dag, galopperende inflasjon og den slags. Ingen ting å gjøre. Berge seg den som kan.

7) 100 000 transsylvanske arbeidere står utenfor og messer om blod

Se punkt 6. Eller skaff en helsikes masse hvitløk og kors. (Noen løper ned i Torggata, andre ned i domkirka med andre ord.)

7 1/2) 100 000 partiarbeidere fra Rødt står utenfor og synger om blod

Den tid den sorg.

Men i helvete da!

Akkurat når Blair var ute av nr 10, akkurat når jeg begynte å tro at den endeløse strømmen av skit fra de britiske øyene var stoppet for godt, så skjer dette. Møkkaverden!

Good Giddens!

Bildene av Tony Blair som flytter ut av nr 10 Downingstreet har gått sin seiersgang over verden. Det later til å være allmenn åtgaum til at det kommer ny leieboer bak den svarte døren. Pussige greier - for oss som husker da TB flyttet inn - som sin samtids mest feirede politiker.

“New Labour, for a New Brittain”.. Er det bare meg som husker da Blair ikke var en skandalisert hasbeen, men snarere noe så sjeldent som en kul politiker? Er det bare meg som husker da Oasis og New Labour var det heteste i verden, og det ikke var så greit å vite hvor den ene slutta og den andre begynte? Det er i så fall svært oppløftende. Det betyr at et av de dummeste politiske prosjektene i moderne historie har havarert. Og det stygt.

“New Labour” slo ned som en bombe på en selvtillitsløs, Europeisk venstreside, som fortsatt slet med å få igjen pusten etter den lange spurten for å unngå å bli knust under Berlinmuren. Her kom en gjeng som var alt det andre venstrepartier ikke var. Fulle av selvtillit hadde TB og hans team av spindoctors rensket opp i det ærverdige britiske Arbeiderpartiet. På forbausende kort tid omdannet de dette tradisjonstunge, fagforeningsdominerte partiet, til et middelklassebasert, glætt parti med like mange prinisipper som en gullfisk. De var “en tredje vei”, mellom nyliberalisme og det tradisjonelle sosialdemokratiet, hevdet de. De var for “en sosialt investerende stat”, men ikke noen universiell velferdsstat. De hadde altså hjerte for de fattige i motsetning til Tatcher, men var ikke dumsnille som de gamle venstrepolitikerne. De var for alt som i øyeblikket virket bra, og mot alt som i øyeblikket virket dårlig.

Og mest av alt var de “nye”. De var dynamiske, postmoderne, postindustrielle og postsovjet. Helt e-post, liksom. Og så kunne de vinne valg. Dæven!

De holder godt kjeft i dag, alle de som slukte åta rå. De som mente at sosiologen Antony Giddens var den nye Marx, og at hans pamflett “Den tredje vei” var selve oppskriften på suksess for venstresida. De som trodde at New Labour representerte noe virkelig nytt og bra, holder kjeft om det i dag. Vi kan kanskje håpe at de har lært ett eller annet.

New Labour og den tredje vei var i all hovedsak et kapitulasjonsprosjekt. Ideologene bak det var gamle sosialdemokrater som sluttet fred med det meste av nyliberalt tankegods. De så at keynsianismen og velferdsstaten var i kjempetrøbbel, og fikk panikk. I et desperat forsøk på å komme på offensiven igjen, overtok det meste av sine tidligere motstanderes verdensbilde, og forsøkte å presentere dette som en “fornyelse av sosialdemokratiet”. I den grad de lykkes med noe, så var det siste. For så mye annet fikk de i grunnen ikke til.

Tony Blair står personlig ansvarlig for blodbadet i Irak. Hans grenseløse tiltro til vesten som den best tenkelige av alle verdener, og til at makt er rett, ledet ham inn i intimt partnerskap med det reaksjonære Bush-regimet. Det får bli historikernes oppgave å finne ut om hans plass i historien er blant medløperne og opportunistene, eller blant slakterne og tyrannene.

5 gode grunner til å få sendt Afghanerne hjem!

- Vi har ikke plass eller penger nok i dette landet til dem.

- Hvis det fortsetter sånn kommer vi snart til å ha afghanere i alle gressplener foran alle storting i hele landet!

- Hvis de blir, kommer det til å inspirere Aps utkastingspolitiske talstulling, Arild S. Grande, til å uttale seg i media igjen.

- Noen må snart komme seg ned å organisere motstanden mot NATO-okkupasjonen.

- Det er ikke krig i Afghanistan. Neida. Ingen drepes der. Helt trygt der, altså. Jada.

Nordtrønderpride

Jeg er i utgangspunktet stolt av hjemfylket mitt. Fylkets profilerte rikspolitikere ser imidlertid ut til å ha gjort det til sitt personlige anliggende å knekke denne stoltheten. Når noen skal representere mitt hjemfylke i rikspolitisk sammenheng er det enten

a) Bjarne “fattigfolk får stå opp om mårran” Hansen. (Også kjent som Wunderbjarne “hvis bare norske feminster hadde like bra hyller som deg, knegg, knegg” Rånerhansen)

b) Per “Fylla” Sandberg

eller siste stjerneskudd på himmelen:

c) Arild “De kan bare gå tilbake dit de kom fra” Grande.

Oh joy. Reaksjonære, ufyselige tullinger uten folkeskikk eller empati altså. Stolt nå.

Unntaksvis får vi se tvers igjennom sympatiske, tenksomme og hardtarbeidende Inge Ryan. Det hjelper jo litt. Han er dessuten selve definisjonen på en nordtrønder; traust, trygg og trivelig. Mer Inge! Fort!

Ny Bauge?

På en rekke rødblogger har det i den siste tiden versert klipp av det politiske norges offisielle tulling, Hans Bauge. Om det er dette som har inspirert sosialdemokratenes utkastingspolitiske talstulling, Arild Stokkan Grande, vites ikke, men det hersker ingen tvil om at gutten er ute etter å ta opp arven fra Hansemann. “Når disse guttene har klart å komme seg fra Trondheim til Oslo på egne bein, så er de sterke nok til å gå videre ned til Afghanistan og delta i gjenoppbyggingen og motstandskampen der,” uttaler unge Grande til Klampekassen.

Om Grande er rasist eller bare usedvanlig dårlig i geografi, er ikke så greit å si. At han er verdig til å bære arven videre er det ingen tvil om. Juryen gir ham tolv av ti mulige tullingpoeng. Gratulerer!

Røverpakk!

Kriminaliteten i hovedstaden når bare nye høyder. Østkantavisa kan i dag melde om to nye forbrytelser i mitt nærmiljø:

- Noen har stjælt klasse 9b på Jordal skole sin reisekasse. 17 000 kroner rappa kjeltringene fra stakkarene, som har spart og spinket og hatt loppemarked og det som verre er, og som til alt overmål hadde håpet å få reise med hvite busser.

- Byrådet her rappa flere millioner kroner fra Bydel Sagene. Bydelspolitikerne der har vært flinke og disiplinerte og fått til mye med lite før. Bydelen er full av folk som trenger gode offentlige tjenester. Men det hjelper altså ikke. Kuttes skal det. Og noe av det første som ryker er selvfølgelig Sagene Samfunnshus - et av byens beste og mest brukte kommunale kulturtilbud.

Stjæle fra de fattige, altså! Fy fadern for en møkkagjeng! La oss få røverpakket vekk fra gatene og ut av byrådskontorene! Større ressurser til politiet, og rødgrønt flertall! NÅ!

Haymarket Society, anyone? (Jeg vil også ha klubb!)

Jeg har tidligere outa meg som en som liker mye greier fra USA. Og om jeg ikke tar mye feil så finnes det flere pinkoes med hang til burgere og rootbeer der ute. Faktisk ganske mange, tror jeg. Så derfor spør jeg meg selv: hvorfor finnes det ikke noen klubb for oss? Hvorfor har ingen laget et Society for Ben and Jerrys, Ehrenreichs, MacGruders, Guthries og Drapers mange fans? Hvorfor har ingen invitert meg på seminar om utopisk-sosialistiske eksperimenter i San Fransico, (dårlig) forkledde kommunistiske budskap i Star Trek eller det amerikanske kjøkkens egalitære røtter? Hæ?

Norge har muligens flere amerikavennforeninger, men den eneste jeg vet om er Montichello Society. Og der vil jeg ikke være med! Montichello er for overklasse- og middelklasseguttunger som heier på Bush og får orgasme av å vifte med stjerner og striper. Ikke noe for overklasse- og middelklasseguttunger som heier på Ralph Nader og foretrekker å få orgasme gjennom seksuelt samkvem, altså. De arrangerer seminarer hvor de hyller kryptofascister som Ronald Reagan og oppfører seg generellt uspiselig. Hjernevaska Cocaholikere hele gjengen. Den smarte delen av USAs befolkning ville blitt brydd dersom de visste hva slags venner de har i Kongeriket.

Jeg forerslår at vi sporenstreks stifter “The Haymarket* Society - the true friends of America”. Har allerede lansert noen knakende gode seminaridéer, så da er det bare å ta fatt. Kom ut! Kom fram! Alle USA-hatere er papirtigre!

*Til minne om martyrene fra Haymarket-opptøyene.