Noe av det kjipeste med at Republikken Norden enda ikke har sett dagens lys, er at vi ikke kan telle noen virkelig gode standupkomikere blant våre landsmenn. Norsk standup suger dugelig med lut. På andre siden kjølen derimot, finnes er par virkelige råskinn. Eksempelvis denne unge herremannen:
Kärlek, respect alla nordiska bröder.
Jeg går utifra at der er forventet av en moderat venstreorientert som undertegnede at han skal være begeistret over utsiktene til å få Barack Obama som USAs neste president. Vel, dengang ei! Det hadde vært kult med en svart president, men det får da være måte på! Spiller det liksom ingen rolle hva denne mannen mener for noe? Så lenge han er karismatisk, hakket vassere i toppen enn Dubbya og svart, så er det liksom ok? Bah!
Jeg skal innrømme at jeg ikke har full oversikt over hva mannen mener, men utifra det jeg har hørt/lest så vil jeg si at han befinner seg i sentrum av amerikansk politikk - det vil si på høyresida i det Demokratiske partiet. Med andre ord er han republikaner, men smart nok til å ikke mase så jævlig med det, slik at middelklassen stemmer på ham. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det blir business as usual i Kvithuset uavhengig av om Obama kommer inn dit eller ikke. Dersom noen kan overbevise meg om noe annet så værsågod, men jeg advarer; det kommer til å bli hardt arbeid.
Vel, nok mig for i dag. Her er en presidentkandidat jeg ville stemt på:
Finnes det ingen grenser for hva den stakkars Karl Heinrich Marx skal få skylden for, snart 200 år etter sin død? Øyensynlig ikke. I dagens Blablad, i et desperat forsøk på å pilatusvaske den norske høyresidens hender rene for irakisk blod, forsøker en prosjektuvikler i den høyreekstreme tankesmien Civita, å gi ham skylden for Bush-regimets forfeilede utenrikspolitikk. Begrunnelsen? Jo, du skjønner det, at en del av de nykonservative intellektuelle omkring Bush har en fortid som marxister. Og det å ville påtvinge alle verdens land markedsøkonomi og amerikansk, økonomisk dominans med militærmakt er jo en umuiskjennelig marxistisk ide, ikke sant? Universialisme - you dig? Åh kjære vene..
Jeg vet ikke hva slags prosjekter denne mannen utvikler, men jeg går ut ifra at det har noe med urent mel og poser og ugler og mose å gjøre. For etter å ha dumpet skylden for folkemordet i Irak på Karl Marx, forsøker han å fremstille d’herrer Bondevik og Pettersen som krigsmotsandere. Ja, riktig! Tør man minne om at disse fredsduene var henholdsvis statsminister og utenriksminister i den norske regjeringen som gjorde oss til medskyldige i den pågående tragedien i Irak ved å sende norske styrker dit? Og det trass massive protester? At de på et eller annet tidspunkt skal ha pepet at det ikke nødvendigvis helt sikker var en fryktelig god ide med denne blitzkrigen, overskygges eh..skal vi si ganske kraftig av dette.
Vel. Kanskje skulle man bare være glad til. Dersom ytre høyre våkner og oppdager at total og apologetisk støtte til alt USA måtte foreta seg ikke nødvendigvis er lurt, så er vel det av det gode. Dersom de må gå veien om intellektuelle spagater og flikkflakker- so be it. Det er vel en rimelig liten pris for å slippe å se skattepengene sine brukt på nye katastrofale plyndringstokter i fattige land. Så får det heller være at den stakkars Marx nok en gang må stille opp som prügelknabe.
Den norske regjeringen har, som første vestlige regjering, tatt opp igjen normale forbindelser med den Palestinske regjeringen. Mange på venstresida er tilbøyelige til å se på dette som en betydelig utenrikspolitisk seier. Leder for det nystiftede partiet Bløtt, Storstein Tale, er imidlertid svært uenig.
“Dette er nok en skinnseier for SV,” sier Tale til Farsan. “Dersom vi hadde fått bestemme hadde vi tatt opp igjen forbindelsene med Palestinerne mye før. Flere måneder tidligere, faktisk. Ville vi dessuten tidoblet bistanden til de Palestinske områdene og delt ut gratis is.”
En talsperson for Bløtt-utbryterne i Platt Kommunistform (PK), som av sikkerhetshensyn vil være anonym, sier at disse utalelsene viser at Tale og Bløtt er på vei rett inn på et antikommunistisk, reformistisk og revisjonistisk blindspor. “En virkelig venstreregjering ville selvfølgelig sendt militær støtte til Palestinerne” sier talspersonen, og legger til: “At ingen etablerte partier tar til orde for dette, viser hvor akutt og skrikende behovet for et virkelig kommunistparti som står fast på marxismen/leninismen og læra om proletariatets dikatur er.”
Redaktør for nettmagasinet Ekte Revolusjon, Flein R. Steingodt, hevder imidlertid at heller ikke PK representerer noen virkelig marxistisk linje i Palestinaspørsmålet. “For det første vil det aldri finnes noe slikt som en “virkelig venstreregjering”, for det andre ville virkelige marxist-leninister aldri deltatt i noen “regjering”. Bare proletariatets diktatur kan redde palestinerne. Alt annet er diletanteri og borgerlig liberalisme.” fnyser Steingodt til Farsan.
..hvorfor vi har fagforeninger.
Glem “gransknings” “utvalg” og intriger og drit. Glem alle de som nå gleder seg over et svekket LO. Skadefryd er den eneste fryd kapitalister, konservative og høyresosialdemokrater kan føle uansett. Såpass må vi kunne unne disse amputerte sjelene.
Fagbevegelsen vil aldri dø. De kan mobbe og trakasere lederne våre. De kan komme med alle de skitne triksene sine. Men vi kommer aldri til å gi oss. Ikke før fruktene av arbeidet vårt endelig tilhører oss.
Og snart er det 1. mai..
Farsan er som kjent en mann med vage venstresympatier og følgelig sokner han til Sosialistisk Venstreparti. Med dette følger en del plikter - blant annet å med jevne mellomrom blogge litt om vanskelige, interne forhold. SV er jo som kjent det partiet i verden som er mest for likestilling, likverd, likeberettigelse og alt annet som er fint. En naturlig konsekvens av dette er selvfølgelig at alle partiets medlemmer ikke bare rett til, men altså plikt til å, så ofte det lar seg gjøre, mene noe i offentligheten om alle partianliggender. Aller helst så høylydt og bastant som overhodet mulig, og aller helst totalt uavhengig av alle taktiske eller andre smålige hensyn. Det SV-medlem som ikke i løpet av et år har vært på forsiden av sin lokalavis med et utvetydig krav om at ledelsen bør gå av umiddelbart, er ikke fullverdig medlem.
Ettersom Farsan har sparsommelig med verv, sliter han litt med å få sin lokalavis (Dagbladet) til å publisere hans oppfatninger om hvilke hoder som til enhver tid bør rulle. Heldigvis har vi altså internett og weblogen! Her er altså min oppfatning omkring det for øyeblikket mest pikante partispørsmål:
Hvem skal bli nestleder?
(fanfare, applaus, zoom inn)
Som moderat venstreorientert og ihuga forsvarer av lov, rett og moral holder Farsan selvfølgelig en knapp på den mest moderate av kandidatene til nestledervervet, Fru Fiskaa. Unge Hr. Solhjell er som kjent tilhenger av atalanterhvaspakten og eksponent for ytterligående universialisme. Merk at dette brushode av en “politiker” allerede i 1999 markerte seg som ivrig tilhenger av å påføre Balkan vestens velsignelser ved hjelp av bomber og granater. Han representerer den forrykte og alt for utbredte oppfatning at det er mulig, så vel som ønskelig, å påtvinge de usiviliserte nasjoner demokrati og blandingsøkonomi ved bruk av grov vold. (Totalt uavhengig av hva de usiviliserte selv måtte mene om slikt, selvfølgelig.) Denne type radikalisme finner jeg totalt uansvarlig, for å si det pent.
Fru Fiskaa har på sin side markert seg som en rakrygget forsvarer av folkenes selvbestemmelserett og den skjøre internasjonale rettsordning vi tross alt har. Naiv universialisme og idealistisk, intervensjonistisk eventyrpolitikk, har sannelig kostet nok menneskeliv den siste tiden. Så gode landsmøtesdelegater: stem ansvarlig, stem for ansvarlighet, stem Fiskaa!
- Folk ville stadig overlate meg setene sine og holde dører for meg.
- Kisene som henger ved “eventyrbrua” ville ikke (!) selge meg hasj.
- Jeg brukte frasen “min sønn” uten å begynne å hyperventilere etterpå.
- Ikke så lenge etterpå falt det meg helt naturlig å beskrive noe som “litt corny”.
- Jeg fant støynivået på fjortisene ved siden av oss på Burger King direkte provoserende!
- Jeg befant meg på Burger King fordi det er så familievennlig der.
- Jeg spiste en rosinbolle og tenkte “hmm..hadde det ikke gjort seg med litt sukat i denne?”
- Jeg så en herre i grå dress og tenkte “se det var en raff look.” (Også RAFF! Oy vey..)
- SVs nestleder dro frem meg som selve symbolet på at tiden går og vi blir eldre. (Takk, skal du ha. Kamerat!)
Hjelp. FN eller Helsingforskomitéen eller noen. Hjelp.
Mor og barn sover. Småtten har hatt en dårlig kveld, men har nå endelig funnet akseptabel sovestilling og snorker. Faktisk. Ligner på far sin der og, gitt.. Fra leiligheten over oss høres dumpe, rytmiske dunk. Enten bedrives der svært energisk kopulasjon, eller ditto energisk WMSD. (White, Male, Straight Dancing) Den svake bilyden av George Michael understøtter forsåvidt begge hypoteser.
Iaffal. Relativt sett fredfull stemning i heimen altså.
Farsan nytter høvet til å myse over dataen, småblogge og se på überherlige “Meet the Fockers”. Ingen kvalitætsfilm akkurat, men Ben Stiller er kongen av pinsamt, og det er lite Farsan ler så mye av som pinsamt. Filmen tegner dessuten et urettferdig karrikert, og trolig derfor knakende godt bilde av de to USAene - det vi elsker og det vi hater. Fockerne representerer det morsomme, (litt vel) frivole, lettlivede, åpne, gjestfrie, (i overkant) energiske, herlig pragmatiske, og fremfor alt elskelige Land of the Free. The obvious Hub of the western world, som en av mine favorittfilosofer så vakkert har kalt det. Byrnsene (eller mest fatter Byrns egentlig) representerer det selvhøytidelige, hysteriske, sjåvinistiske, reaksjonære og paranoide Home of the Pompous Asses.
Og tiden flyter forbi lik en ælv der vi ikke kan stoppe. (I mangel av god slutt får man med litt faderlig visdom på improv. kanselidansk. Vær så god.)
Herre é Steinkjer, kis. . Så kolles veit du kæm far din é? Jo, ska æ fertæl dæ: mor di fertæld dæ kæm far din é. Ska æ fertæl dæ!
